Bilder fra Nord Norge

I dag blir en rapport om OL i Tromsø lagt fram. Den er lagd av Veritas og det hevdes at den fastslår at staten må ut med hele 28,5 milliarder norske kroner for å dekke gildet i Tromsø. Dette er nesten doblet så mye som det før har blitt antatt at statsgarantien ville komme på.

Personlig er jeg i mot OL i Tromsø og jeg har levd 9 år i Nordens Paris.
For det første mener jeg at det en slik enorm pengesum kunne hjulpet Nord Norge på mange bedre måter enn å bruke den på et kort idrettsarrangement.
For det andre så er faktisk Tromsø en altfor liten by. Jeg klarer ikke helt å forestille meg at et slikt arrangement skulle kunne fungere med den infrastrukturen som er i Tromsø.
Det tredje punktet, som er viktigst for meg, er at det blir store miljøødeleggelser. Når man skal bygge store anlegg som nesten ikke vil bli brukt i fremtiden vil naturen rundt Tromsø bli ganske så annerledes.
Et eksempel er alpinanlegget som skal legges til et fjell som heter Blåtind. Dette er et yndet turfjell og blir også brukt mye av klatrere. Det ligger i vakre naturomgivelser som vil bli fullstendig ødelagt av å ha skiheiser langs fjellsiden.

VG melder at det er murring i regjeringspartiet SV. Jeg håper at disse tvilerne klarer å overtale regjeringen til å si nei til OL i Tromsø når de får se hvor dyrt det egentlig blir.
Oppdatering: Flere viktige folk innenfor idrettsmiljøet er mer skeptisk til prosjektet pga kostnadsøkningen.

Dagbladet melder at temperaturen i havet stiger og stiger på grunn av global oppvarming. Dette fører til fiskearter i våre farvann trekker lenger og lenger nord. Torsken liker kaldt vann og dermed blir det for varmt for den i Nordsjøen. Det kan også spøke for det store Lofotfisket hvis torsken foretrekker kaldere farvann når den skal gyte. Hvem vet hvilke fiskere som får tilgang på de store torskforekomstene i fremtiden?

Selv observerte jeg veldig mye makrell i farvannet hvor jeg bruker å fiske. Jeg kunne stå på svabergene og hale makrell etter makrell, eller dra ut med dorg og få ganske store mengder med makrell.
Denne arten har vært veldig sjelden her før i tiden, men har i de siste årene blitt mer hyppig. I år har det vært ganske ekstremt med rapporter om store fangster med makrell.
Seien har derimot vært nærmest fraværende i fjorden vår. Man vet ikke helt hvorfor den har slutta å komme inn i fjorden like mye som før, men man at all algeoppblomstringen i fjorden gjør at den ikke vil komme inn. Seien liker vist god sikt når den skal jakte.
Algeoppblomstringen kommer av at det har vært høy temperatur i havet, noe som gir den gode vekstvilkår.

Det blir spennende å se hvordan utviklinga blir og om det blir noe fisk igjen så vi kan få oss litt fisk i gryta uten å måtte gå på Rema 1000.

Her er et bilde av ei kveite som jeg fikk på stang:

Dagbladet skriver om noen som prøver å markedsføre bygda si med å linke den til NRK-serien Himmelblå, men de har ikke fått noe respons på markedsføringa.

Spørsmålet er jo om folk egentlig vil bo på landet. Det er vel og bra at det er mye fin natur på landet, men hva ellers kan en finne på? Jeg mener at mange bygdekommuner gjør en feil når de markedsfører bygdene sine med kun natur. De må ta innover seg at folk er opptatt av mer enn bare natur.

Et annet poeng som ofte blir brukt når man snakker om det fine livet på landet er at barn får en bedre og tryggere oppvekst der. Dette stemmer dog ikke bestandig siden ungdomsmiljøene på landet kan være vel så harde som i byene. Les boka til Heine T. Bakkeid som heter “Uten Puls” hvor han beskriver oppvekstmiljøet i Kvæfjord i Troms og få et inntrykk av hvor hardt det kan være på landet. Jeg er sikker på at det er mange bygdeungdommer over hele landet som har hatt en lignende oppvekst.

Her et bilde av bygda Laupstad på Andørja i Troms hvor jeg selv vokste opp. Hvis du klikker på bildet kan du se det i stor størrelse.
Det er en utrolig vakker plass (se mine andre bilder fra Andørja her), men det finnes nesten ikke unger igjen der så vet ikke om jeg vil anbefale barnefamilier å flytte ditt.

VG melder at mysteriet på Svalbard hvor 17 fangstfolk døde kan være løst. Overlege Ulf Aasebø ved Universitetssykehuset i Tromsø sier at dødsårsaken sannsynligvis er blyforgiftning fra hermetikkbokser. Det har blitt tatt prøver fra beinrester hvor det var veldig høye blodverdier og i tillegg er det funnet mye bly i hermetikkbokser på stedet hvor fangstmennene døde.

På en måte så er det betryggende å høre at de døde av blyforgiftning og ikke en smittsom sykdom. Det var noen spekulasjoner at man ville vekke til live den sykdommen som hadde tatt livet av fangstmennene, men det skjedde heldigvis ikke.
Man bør heller tenke på alle miljøgiftene som finnes i dag på Svalbard og resten av Arktisk. Hva vil skje med oss mennesker når alle miljøgiftene blir akkumulert i kroppen vår? Det er på tide å sette en stopper for forurensingen av havet vårt før vi forgifter oss selv.

Dagbladet skriver i dag at Rovviltnemnda vurderer å la de rikeste få skyte rovdyr i Troms. Dette er for å gi turistnæringa en ekstra inntekt og kanskje skape mer blest om regionen, noe som i og for seg er positivt for Troms.

Men jeg synes dette er en skummel utvikling hvor jakt beveger seg fra å være matauk til å bli en ren forlystelse. For meg har jakt alltid vært en måte å skaffe mat og utnytte ressursene naturen har å by på. At man av og til må drepe rovdyr er et nødvendig onde for at vi skal kunne drive husdyrhold i disse områdene. Avliving av slike “problemdyr” bør gjøres raskt og effektivt av profesjonelle jegere.

Jeg setter et stort spørsmålstegn om det er etisk riktig å gå til det steget at man lager en business av begå rovdyrdrap. Jeg tror dette vil føre til enda større motstand mot at bønder skal få lov til å ha husdyr i områder hvor det er rovdyr. Rovdyrdebatten trenger ikke flere konflikter. Den er ille nok som den er…